Ja, det er dagens 1000-kroners spørsmål! På mitt forrige innlegg om lemonade-laging, fikk jeg en morsom kommentar fra
Molly. Hun spurte: "Du er rimelig heisen på alt mulig hjemmelaget du... Er så nysgjerrig: Er det bare interesse, eller er du så heldig å ha blitt lært opp?? ;) Du har vist masse godt som jeg pleide å få hjemme hos farmor, så jeg har samlet oppskriftene dine til kjøkkenet er ferdig, DA skal du se...hehe" (Nå skal det også sies at jeg håper kjøkkenet til Molly snart blir ferdig, for det er noe jeg gleder meg til å se....! Ta en titt på bloggen hennes og følg med på oppussingen av det fantastiske gamle huset de har kjøpt :)
MEN, poenget var at dette spørsmålet satte i gang en livlig tankevirksomhet og flere spørsmål hos meg selv.
Alt dette jeg driver og styrer og baler med her hjemme, er det av interesse, og har jeg blitt lært opp?
Svaret må bli at det er en god blanding av begge deler. Jeg har tenkt på at det er påfallende hvordan ting har forandret seg de siste par årene av livet mitt. Det er ikke mer enn 4-5 år siden jeg levde det glade singelliv i Oslo, var fattig student og jobbet i platebutikk for å ha litt ekstra lommepenger (som jeg uansett bare brukte opp på cd'er og konserter)...! Lite hadde jeg vel da trodd at jeg ikke lenge etter skulle stå på kjøkkenet og kose meg med å lage mormors rabarbragrøt, for deretter å plante peoner i bedet utenfor stuedøra (som om jeg visste hva peoner var en gang!!) og avslutte det hele med å flerre frem heklepinnen og sette meg i sofaen og hekle hundrevis av bestemorruter. Og det var neppe min idé om en festlig fredagskveld ;)
Det var vel også rundt den tiden, at jeg betraktet min mamma som sikkert sto og syltet og hermetiserte et eller annet med den ene hånden, samtidig som hun sydde gardiner med den andre, at jeg luftet min bekymring for min mangel på kunnskap. Jeg sa at jeg lurte på om jeg noengang kom til å kunne alle tingene hun (og ikke minst min mormor!) kan. Sylting, hermetisering, sying, hekling, brodering, hagearbeid, matlaging (fra grunnen av så klart) etc etc. Mine middager i kollektivet på den tiden hadde normalt en Toro-pose av ett eller annet slag som hovedingrediens... Og ikke hadde jeg noen særlig interesse av å kunne disse tingene heller, når skulle jeg liksom "lære" det?? (Og jeg trodde vel som så at de også tenkte i sitt stille indre at jeg nok ikke var mye til kjerringemne, hihi..)
Men da svarte mamma "Nei, det må du ikke tenke på, disse tingene kommer av seg selv etter hvert. Jeg kunne heller ingenting før jeg fikk meg et eget hjem og familie".
(Nå skal det sies at hun fikk hjem og familie da hun var 22, så det kunne kanskje også forklare min følelse av å være en smule bakstrebersk, siden jeg allerede lå mange år "bak skjema", og mamma hadde da i følge mine beregninger "alltid" kunnet disse tingene ;)
Og det er vel det jeg merker nå. Etter at vi endelig fikk kjøpe vårt eget sted i fjor, har lysten til å ha det trivelig rundt meg vokst. Her er det jo hage også, så jeg har jo bare "måttet" lære meg litt om det, om ikke alt skal visne rundt meg. Det har blitt mange telefoner til mamma og mormor, og mang en plante har måttet bøte med livet underveis, men veien blir til mens man går, eller hva...? ;) Og lysten har også blitt større til å kunne lage ting, både hva gjelder mat og håndarbeid. Gamle oppskrifter som minner meg om barndommen, vil jeg virkelig ikke skal gå i glemmeboken.
Og jeg var så heldig å få privattimer av mormor, så hun lærte meg å hekle for et par år siden. Nå nylig kjøpte jeg meg symaskin! Så etter hvert skal vel jeg også klare å legge opp en bukse eller to :) Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt slik, men for meg har det kanskje vært en del av det å bli voksen...? Her kunne man sikkert også dratt i gang en debatt om kjønnsroller og om hvor sent man blir "voksen" i dag, men det får bli en annen gang... ;)
Så der Molly, fikk du svar på det du lurte på...? Hihi, er du ikke glad jeg ikke la igjen denne "kommentaren" på bloggen din ;)
Hva med dere andre jenter?? Her inne i Blogglandia bakes, hekles, sys og stelles det jo over en lav sko, har dere alltid "vært slik", eller trår dere fortsatt i ukjent farvann med mange av disse tingene...?
Ha en herlig helg!! :)
