Nå er jo ikke jeg den som roper høyest og lager innlegg som kan debatteres i hytt og gevær her, men nå tenkte jeg jammen meg at jeg skulle lufte noe jeg har fundert på en stund. I slike lyse øyeblikk er det jo så fint å ha en blogg, hehe... ;)
Saken er denne, jeg lurer på hvorfor den såkalte hvite stilen er så elsket og hatet?? Eller, jeg har egentlig ingen problemer med å skjønne at den er elsket av så mange, jeg synes jo selv at det er en veldig flott interiørstil, men det som får meg til å bli litt forundret, er hvorfor så mange samtidig virker å ha lagt denne stilen "for hat", mens andre stilretninger får gå tilsynelatende fredelig gjennom interiørland uten å bli overfalt av nedlatende uttalelser og sterke meninger...!
Foto: Jeanne D'arc Living
(Jeg må bare før jeg går noe lengre i min dyptgående analyse av dette fenomenet (kremt), få påpeke at jeg ikke synes jeg selv representerer akkurat denne stilretningen, så jeg føler ikke jeg har noen egeninteresse av å "forsvare" denne stilen, og at det dermed ikke er derfor jeg skriver om dette. Det er kun av nysgjerrighet og for å få høre om andre har observert det samme som meg, eller om jeg rett og slett er helt på jordet ;)
Så, jeg fortsetter: Grunnen til at jeg har fundert litt på dette, er at jeg over tid synes jeg har observert en slags motvilje mot interiørstilen som dreier seg mot det vi kan kalle hvit stil/shabby chic/fransk landstil, med hvitt/lyst interiør, madonnaer, fattigmannssølv etc etc, og alt som følger med. Først så tenkte jeg ikke noe særlig over det, folk vil jo alltid mislike ditten og datten, men etter hvert så har jeg lagt merke til at det omtrent uten unntak dreier seg om at man misliker så inderlig at alt er HVITTHVITTHVITT og fylt opp med madonnaer, fattigmannssølv osv osv. Jeg selv har litt problemer med å forstå hva som skal være så grusomt, og hvorfor folk engasjerer seg slik i akkurat dette?? Jeg hører aldri noen si at de er så lei/eller inderlig hater den "grufulle retrostilen med FARGERFARGERFARGER!" Så hvorfor later det til at noen lar seg provosere slik av det hvite i interiøret...?
Foto: Eijffinger & Ferm Living
Folk har jo (takk og lov) forskjellig smak og stil, men jeg kan ikke på noe tidspunkt se å ha fått med meg at andre populære stilretninger blir snakket om og tilsynelatende foraktet på samme måte. Nå sikter jeg virkelig ikke til noen spesifikke her altså, dette er bare noe jeg har merket meg over tid, generelt både på blogger, og i andre fora. Eksempler er i f.eks NIBs konkurranser, og nå sist også i BoligPluss' kåring av Norges vakreste hjem. Det rant over av kommentarer på hvor fælt det var at alle hjemmene var "lyse/hvite", og hvorfor alt var så likt etc. BoligPluss forsøkte å forsvare seg med at overvekten av påmeldte hjem faktisk var lyse/hvite, og at kåringen og finalistene gjenspeiler det. Og det tror jeg så gjerne. Jeg tror så gjerne at mange i dette landet de siste årene har pusset opp og malt og innredet sine hus og hjem i lyse farger. Er ikke det et av de største kjennetegnene på interiørtrendene det siste tiåret? Slik vil det jo alltid være, at brorparten av det norske folk i varierende grad vil følge strømmen og velge det som er populært der og da.
Foto: furu.no (neida, men hadde den nettsiden eksistert, hadde dette bildet vært der ;)
Om BoligPluss' kåring hadde eksistert for noen år siden hadde vel en stor del av bidragene vært kledd i furu fra topp til tå, nettopp fordi at det var slik trenden var, mon tro om noen hadde reagert på det...? Det er vel ganske mange som i de senere år har malt over furu både her og der, og det er slett ikke usannsynlig at vi om få år ler av at vi malte alt lyst og hvitt... Og etter enda noen år ler enda høyere av at vi klistret opp retrotapeter og malte alle møblene i 13 forskjellige knallfarger :) Men slik vil det jo alltid være eller hva? At før eller senere vil på et tidspunkt det vi gjorde før, bli teit og rart, og vi vil le av det :)
.jpg)
Foto: Ferm Living
Akkurat nå kan det virke som at man roper etter mer farger, mer "originalitet"? At det er det som skal stå i høysetet? Men, når alle da kanskje etter hvert faktisk FÅR mer farger og mer såkalt særpreg, er det da lengre originalt og spennende? Svaret på det er vel nei, eller hva? Jeg prøver å skue litt frem i tid, og se for meg BoligPluss' kåring av Norges vakreste hjem 5 år fra nå... Er finalistene da bare en lang rekke av fargesprakende hjem, med gule Tolix-stoler og rødmalte loppestoler, retromønstrede tapeter og lappetepper? Og vil de da få tilbakemeldinger av typen; "Å HERREGUUUD jeg er så lei av alle disse fargerike hjemmene! ALLE ser jo like ut!!" eller: "Grøss og gru, jeg har fått SÅÅÅ nok av alle disse uglene og soppene og fargerike lappeteppene!!" og: "Hvor blir det av hjemmene med hvite og lyse farger??"
Foto: Bohus
Hm. Det er ikke godt å si, kommer det til å skje? Eller er det noe spesielt med den såkalte "hvite stilen", som gjør at den tilsynelatende provoserer så veldig? Som gjør at den setter sinnene i kok? Jeg har aldri sett eller hørt noen irritere seg over, og uttale seg så negativt om, den fargerike retrostilen, eller den maskuline stilen, eller den industrielle stilen, slik som folk gjør med den såkalte hvite stilen. HVA SKYLDES DETTE??
Foto: Rie Elise Larsen
Jeg synes det er litt merkelig at man ikke bare ser på det slik at om folk har forskjellig stil og smak, så er jo det en flott ting? Jeg har jo f.eks ikke selv en superfargerik retrostil eller fransk landstil eller maskulin eller minimalistisk eller industriell stil, men det betyr da ikke at jeg dermed føler at jeg må si noe stygt om eller klage over disse? Og om de fleste finalistene i en konkurranse eller hva det nå måtte være faktisk gjenspeiler noe av det som er mest populært i øyeblikket, hva så? Hvorfor blir folk så engasjert i akkurat dette? Er det rart det blir krig i verden sier jeg bare... ;)
Eller er det rett og slett så enkelt som at når noe blir såpass stort og populært, så bare MÅ folk ha sterke meninger om det, og enten elske eller hate det?
HVA MENER DU??
