Nå er jo ikke jeg den som roper høyest og lager innlegg som kan debatteres i hytt og gevær her, men nå tenkte jeg jammen meg at jeg skulle lufte noe jeg har fundert på en stund. I slike lyse øyeblikk er det jo så fint å ha en blogg, hehe... ;)
Saken er denne, jeg lurer på hvorfor den såkalte hvite stilen er så elsket og hatet?? Eller, jeg har egentlig ingen problemer med å skjønne at den er elsket av så mange, jeg synes jo selv at det er en veldig flott interiørstil, men det som får meg til å bli litt forundret, er hvorfor så mange samtidig virker å ha lagt denne stilen "for hat", mens andre stilretninger får gå tilsynelatende fredelig gjennom interiørland uten å bli overfalt av nedlatende uttalelser og sterke meninger...!
Foto: Jeanne D'arc Living
(Jeg må bare før jeg går noe lengre i min dyptgående analyse av dette fenomenet (kremt), få påpeke at jeg ikke synes jeg selv representerer akkurat denne stilretningen, så jeg føler ikke jeg har noen egeninteresse av å "forsvare" denne stilen, og at det dermed ikke er derfor jeg skriver om dette. Det er kun av nysgjerrighet og for å få høre om andre har observert det samme som meg, eller om jeg rett og slett er helt på jordet ;)
Så, jeg fortsetter: Grunnen til at jeg har fundert litt på dette, er at jeg over tid synes jeg har observert en slags motvilje mot interiørstilen som dreier seg mot det vi kan kalle hvit stil/shabby chic/fransk landstil, med hvitt/lyst interiør, madonnaer, fattigmannssølv etc etc, og alt som følger med. Først så tenkte jeg ikke noe særlig over det, folk vil jo alltid mislike ditten og datten, men etter hvert så har jeg lagt merke til at det omtrent uten unntak dreier seg om at man misliker så inderlig at alt er HVITTHVITTHVITT og fylt opp med madonnaer, fattigmannssølv osv osv. Jeg selv har litt problemer med å forstå hva som skal være så grusomt, og hvorfor folk engasjerer seg slik i akkurat dette?? Jeg hører aldri noen si at de er så lei/eller inderlig hater den "grufulle retrostilen med FARGERFARGERFARGER!" Så hvorfor later det til at noen lar seg provosere slik av det hvite i interiøret...?
Foto: Eijffinger & Ferm Living
Folk har jo (takk og lov) forskjellig smak og stil, men jeg kan ikke på noe tidspunkt se å ha fått med meg at andre populære stilretninger blir snakket om og tilsynelatende foraktet på samme måte. Nå sikter jeg virkelig ikke til noen spesifikke her altså, dette er bare noe jeg har merket meg over tid, generelt både på blogger, og i andre fora. Eksempler er i f.eks NIBs konkurranser, og nå sist også i BoligPluss' kåring av Norges vakreste hjem. Det rant over av kommentarer på hvor fælt det var at alle hjemmene var "lyse/hvite", og hvorfor alt var så likt etc. BoligPluss forsøkte å forsvare seg med at overvekten av påmeldte hjem faktisk var lyse/hvite, og at kåringen og finalistene gjenspeiler det. Og det tror jeg så gjerne. Jeg tror så gjerne at mange i dette landet de siste årene har pusset opp og malt og innredet sine hus og hjem i lyse farger. Er ikke det et av de største kjennetegnene på interiørtrendene det siste tiåret? Slik vil det jo alltid være, at brorparten av det norske folk i varierende grad vil følge strømmen og velge det som er populært der og da.
Foto: furu.no (neida, men hadde den nettsiden eksistert, hadde dette bildet vært der ;)
Om BoligPluss' kåring hadde eksistert for noen år siden hadde vel en stor del av bidragene vært kledd i furu fra topp til tå, nettopp fordi at det var slik trenden var, mon tro om noen hadde reagert på det...? Det er vel ganske mange som i de senere år har malt over furu både her og der, og det er slett ikke usannsynlig at vi om få år ler av at vi malte alt lyst og hvitt... Og etter enda noen år ler enda høyere av at vi klistret opp retrotapeter og malte alle møblene i 13 forskjellige knallfarger :) Men slik vil det jo alltid være eller hva? At før eller senere vil på et tidspunkt det vi gjorde før, bli teit og rart, og vi vil le av det :)
.jpg)
Foto: Ferm Living
Akkurat nå kan det virke som at man roper etter mer farger, mer "originalitet"? At det er det som skal stå i høysetet? Men, når alle da kanskje etter hvert faktisk FÅR mer farger og mer såkalt særpreg, er det da lengre originalt og spennende? Svaret på det er vel nei, eller hva? Jeg prøver å skue litt frem i tid, og se for meg BoligPluss' kåring av Norges vakreste hjem 5 år fra nå... Er finalistene da bare en lang rekke av fargesprakende hjem, med gule Tolix-stoler og rødmalte loppestoler, retromønstrede tapeter og lappetepper? Og vil de da få tilbakemeldinger av typen; "Å HERREGUUUD jeg er så lei av alle disse fargerike hjemmene! ALLE ser jo like ut!!" eller: "Grøss og gru, jeg har fått SÅÅÅ nok av alle disse uglene og soppene og fargerike lappeteppene!!" og: "Hvor blir det av hjemmene med hvite og lyse farger??"
Foto: Bohus
Hm. Det er ikke godt å si, kommer det til å skje? Eller er det noe spesielt med den såkalte "hvite stilen", som gjør at den tilsynelatende provoserer så veldig? Som gjør at den setter sinnene i kok? Jeg har aldri sett eller hørt noen irritere seg over, og uttale seg så negativt om, den fargerike retrostilen, eller den maskuline stilen, eller den industrielle stilen, slik som folk gjør med den såkalte hvite stilen. HVA SKYLDES DETTE??
Foto: Rie Elise Larsen
Jeg synes det er litt merkelig at man ikke bare ser på det slik at om folk har forskjellig stil og smak, så er jo det en flott ting? Jeg har jo f.eks ikke selv en superfargerik retrostil eller fransk landstil eller maskulin eller minimalistisk eller industriell stil, men det betyr da ikke at jeg dermed føler at jeg må si noe stygt om eller klage over disse? Og om de fleste finalistene i en konkurranse eller hva det nå måtte være faktisk gjenspeiler noe av det som er mest populært i øyeblikket, hva så? Hvorfor blir folk så engasjert i akkurat dette? Er det rart det blir krig i verden sier jeg bare... ;)
Eller er det rett og slett så enkelt som at når noe blir såpass stort og populært, så bare MÅ folk ha sterke meninger om det, og enten elske eller hate det?
HVA MENER DU??
7 kommentarer:
hei på deg...
det viktigste er at man selv er happy, om alle feiet for sin egen dør hadde det vært så greit...
liker selv det hvite , det slitte nostalgiske, rolig interiør, det med "sjel"
titta i en skeidar -katalog her om dagen, furuveggen er på plass, men jeg vil ikke ha det i mitt hjem, som sagt feiefor min egen dør..
klemtil deg, synnøve :o)
Jeg synes den hvite stilen er fin. Delikat og ren. Det jeg ikke er fan av er upersonlig stil. Og noen ganger føler jeg at jeg har sett ting "tusen" ganger før når jeg kikker i interiørbladene.. Det skuffer meg litt noen ganger bare. Men om det er så mange som har en gjennomført hvit stil vet jeg ikke. Ser et jo ofte i blader og på blogger, men da er jo ofte ting og tang stylet.
Har to venninner med slik HVIT sil hjemme, men de har det jo alikevel forskjellig. Husker jeg hadde samme følelse før, bare da kalte jeg den Bohus-stilen. Synes "alle" hadde det som på mot i brystet en stund.. haha Og så har vi jo Ikea-stilen. Var lenge fasinert av den, helt sikkert fordi det var laaangt til nærmeste Ikea.
Et vakkert hjem for meg er et hjem hvor ikke alt er kjøpt inn "på en gang". Litt nytt, litt gammelt .. som når man gifter seg <3 Personlig altså, ikke et hjem som hvem som helst kunne bodd i. Man kjenne personene som eier hjemmet igjen i interiøret.
Hei Synnøve, for et engasjerende innlegg!! Takk for at du deler tankene dine med oss. Jeg visste ikke at det var så heftige følelser på gang her i bloggeland. Jeg pleier sjeldent å kaste meg inn i slike diskusjoner, ei heller pleier jeg å irritere meg så fryktelig over andres stil og smak. Det er da opp til hver enkelt, det er jo du selv som skal leve med dette, og hva naboen mener, ja det er da helt uvesentlig! Og hva bladene mener tar jeg også med en klype salt. De skal bare selge ideer, som alle andre i bransjen. Og ærlig talt har jeg heller ikke merket noe til denne irritasjonen eller "hatet" som florerer. Mest kanskje fordi jeg holder meg mest for meg selv, at jeg kjører mitt eget løp. Det er jo ofte sånn at blir man lett påvirket er det også lett å la seg rive med i synsing og meninger. Og mener en at noe er stygt, ja da roper også 10 andre at de er enige. Og er noe ikke helt "in" ja da er det vel som regel også grusomt. Akkurat nå er det retro og farger som gjelder, en total hvit/lys innredning er på vei Ut.
Generelt sett, som jeg har opplevd det, er Svenske bloggere mer glad i hvitt. Skulle jeg beskrive en typisk Norsk blogg, ville jeg nok sagt litt mer fargeklatter, litt retro, litt kitch og kanskje også en mer Moderne minimalistisk stil. Trendene i hvert land skiller også litt, i tillegg går de med jevne mellomrom nye retninger.
Om noen år sitter nok jentene og ergrer seg over noe nytt ;)
Jeg selv tar ikke Interiøret så seriøst, det er de andre små tingene i hverdagen som betyr aller aller mest. Egen trivsel og lykke kan definitivt ikke kjøpes...
Ha en nydelig høstdag Synnøve,
Aina
Jeg tror du har et poeng helt i slutten, det at det er blitt så stort og populært. Veldig mange har lagt sin elsk på den helt hvite stilen, mens f.eks retrostilen eller industiellstilen er kanskje litt mer "orginale". Det virker som folk har en tendens til å irritere seg over det som er "typisk".
Uansett, det viktigste er jo at man trives i sitt eget hjem:)
Fin blogg!
:) TUSEN TAKK for et MEGET velskrevet og godt innlegg. Jeg har selv lest noen av debattinnleggene som er lagt ut i bloggeverdenen og er så enig så enig.
Jeg har jo selv en hvit stil, og er fornøyd med det. Jeg noterer jo i mitt stille sinn at enkelte har behov for å markere at de IKKE har en hvit stil og ikke kunne latt mannen sin bodd i et hus med polkadotter eller madonnaer. Da lurer jeg virkelig på om det er sånn at menn tar skade av at konen har prikkete kopper i et skap på kjøkkenet? For da hadde mannen min vært ille ute å kjøre.
Jeg tror du er inne på noe helt sentralt når du sier at når noe blir FOR poppis, så MÅ noen elske og hate det...
For noen vil det også alltid være et poeng at de er HEVET over trender - og derfor er HELT SPESIELLE og derfor bare MÅ fortelle resten av A4-foreningen hvor skapet skal stå;)
Som du skjønner så blir jeg litt provosert av debatten...men jeg gidder ikke å skrive om den på egen blogg, orker ikke alle analysene som kommer i kommentarfeltet. Smaken er som baken; Den er delt. Så lenge folk er fornøyde med egen stil så må det vel være det viktigste?
Jeg er så enig så enig med Emmeline. Jeg har jo også definitivt en hvit stil .... - OG - : Jeg elsker det. Jeg tenker hver dag på hvor deilig og lyst det er, når jeg ser i blader eller andre steder blir jeg alltid tiltrukket av det hvite. Og slik er det. Men jeg har merket meg akkurat det samme som deg. Det er noen som bare MÅ fortelle at de overhodet ikke synes det er bra med å ha en hvit stil osv. Og noen har nok behov for å markere at denne trenden ikke er noe særlig. Selv om veldig mange av Norges befolkning har slik stil. I Sverige elsker de jo den stilen og den er svært dominerende på svenske interiørblogger. Det viktigste er at man er tilfreds med hvordan man har det eller har drømmer dersom man ikke har det akkurat slik man ønsker.
Må bare kommentere dette innlegget: Jeg er så hjertens enig!! Sinnsykt bra innlegg!
Det er jo slik, egentlig på alle områder (mote, mat, interiør osv.), at mainsteam før eller siden blir UT.
Heldigvis er det ikke alle som bryr seg om det ;-))
Takk for godt og engasjerende lesestoff! ;-)
Legg inn en kommentar